På tide med et nytt lag uttak. Jeg har planlagt at kampen mellom FK Sonic Bush Foo Fighter Youth og FK Blur/Radiohead/Garbage skal gå nå først kommende onsdag. Så det er bare å glede seg.
Keeper: N. Mendel , bassist i Foo Fighters. Først og fremst fordi vi ikke stoler på noen i Sonic Youth til å stå i mål.
Forsvaret: Det for bli hele Bush som deler på denne oppgaven. Alltså fra venstre: Robin Goodridge (trommis), Dave Parson (bass), Nigel Pulsford (gitar) og Gavin Rossdale til slutt som høyreback.
Midtbanen: Blir også på midten bare et band. Men de har så mange sideprosjekter at det vil nok bli vanskelig å få dem på banen. Jeg snakker sjølvsagt om Sonic Youth og Thurston Moore, Lee Ranaldo, Kim Gordon og Steve Shelley.
Spissene mine blir da de to som er igjen: Dave Grohl, som jeg har stor tro på at kan bli en målfarlig mann og Pat Smear, som kansje ikke er så farlig men også fra Foo Fighters.
Hvem tror du vinner? tekst i kommentarfelt eller på din egen blogg...
Monday, May 19, 2008
Rockens fotballlag >> FK Sonic Bush Foo Fighter Youth
Friday, May 16, 2008
Ikke min, men min kones Fredagsplate...
Denne uka har jeg ikke vært innom noen av hovedstadens platebutikker, men det har min kone, Mari. Mari er over gjennomsnittet interessert i klassisk musikk, som evighetsstudent i bruk av instrumentet fiolin. Dette er et lite bidrag til å utvide både min og din kulturelle horisont.
Fabio Biondi er fiolinist og kunsterisk leiar med ansvar for tidlegmusikk for Stavanger Symfoniorkester. Og sidan eg bur i Stavanger for tida vart eg nysgjerrig då eg såg ein CD med Fabio Biondi og orkesteret Europa Galante hjå Musikkhuset med dei tre fyrste av Mozart sine fem fiolinkonsertar.
Sidan eg for tida øver hardt og mykje på fiolinkonsert nummer tre i G-dur så skal eg i denne platemeldinga fokusera på den. Eg syns det er veldig vanskeleg å finna ein god innspeling av den musikken eg sjølv speler, og særleg Mozart sine verk. Mange innspelingar er ganske preglause, men ikkje Biondi sin. Europa Galante er eit lite orkester, med kun 13 strykarar og sju blåsarar. I tillegg står det i heftet som fylgjer med cden at det er med eit fortepiano og ein gitar. Desse instrumenta står ikkje i partitura til konsertane, og dei er heller ikkje veldig framtredande i lydbiletet. Men saman med den velste besetninga gir dei orkesteret ein litt tett og skarp klang. Det blir særleg tydeleg i den fyrste satsen sitt hovudtema, der både Biondi og Europa Galante spelar for kort og hardt for min smak. Men i andre parti fungerer den besetninga betre, og gir musikken ein fin rytmisk framdrift.
Elles speler Biondi alle dei tre satsane i eit litt høgare tempo enn det som er vanleg. Det gir ein fin framdrift og energi, men dessverre så tippar det av og til over, og blir hastig og nesten litt slurvete i den fyrste satsen. I den andre satsen gjer det litt høge tempoet at den ikkje stagnerer, som den kan gjera i eit lågare tempo, men ulempa er at satsen mister litt av det utruleg vakre og fredfylte preget den kunne hatt.
Biondi speler med ein vakker og klar klang, og har mange fine fraseringar. Bakgrunnen hans frå tidlegmusikk er tydeleg. Dette er ein Mozart-innspeling som eg trur eg kjem til å få mykje inspirasjon og glede av, men det er ikkje eit must for dei som nøyer seg med ein av kvart verk. For oss andre, som gjerne vil har både tre, fire og fem innspelingar, er dette ein god cd som skiller seg ut i mengden.
Monday, May 12, 2008
Rockens fotballlag >> FK Blur/Radiohead/Garbage
Starter ny mandagsspalte om Rockens fotballag. Konseptet er at jeg plukker ut nok album fra min plate hylle og setter sammen et 11-mannslag. Dagens trekning innebar at Blur, Radiohead og Garbage ble spiller grunnlaget mitt.
Keeper: Åpenbart valg etter min mening er Blurs Graham Coxon. Tror han vil ha størst potenisale der. Brillene hans gjør vel at han er ekstra oppmerksom.
Venstre back: Colin Greenwood, Radiohead. Greenwood brødrene er for meg åpenbare back valg.
Midtstopper: Dave Rowntree, trommisen i Blur, ser ut som en pålitelig fyr. Og vi trenger jo det i midtforsvaret.
Midtstopper: Thom Yorke,Radiohead, blir vår andre midtstopper mest basert på utsende.
Høyre back: Jonny Greenwood, Radiohead
Midtbane: Damon Albarn, Blur. Veldig usikker om han bør være på midtbanen eller spiss? Men prøver han her i en offansiv midtbanerolle. Men man blir jo i tvil når man ser på fotallbilde under...
Midtbane: Butch Vig, Garbage. Jeg kan jo ikke putte hele Garbage på benken. Det ville jo vært for feigt.
Midtbane: Ed O'Brien, Radiohead
Midtbane: Phil Selway, Radiohead
Spiss: Alex James, Blur. Bassister er jo som regel ikke de beste spissene. Men Blur sin bør da kunne skåre mål.
Spiss:Faen å! Må bruke en til fra Garbage. Får prøve oss med Shirley Manson...
Benken: Steve Markes og Duke Erikson, begge Garbage.
Nei, hva tror du om dette laget a? Neste mandag trekker jeg et nytt lag også får de prøve seg i kamp kansje litt seinere...
Saturday, May 10, 2008
En søndagsplate på lørdagskvelden...
Portishead var en av mange band som kom fra europas engelsktalende øyer på 90-tallet. Da plata Dummy kom ut av Bristol i 1994 var det en plate som skulle forandre nittitallet.
Hele min genrasjon bør ha eller snart skaffe seg følelsen av å høre låta Glory Box mens man leser en god bok, drikker kvalitetskaffe og spiser rundstykker.
Dummy ble fulgt opp av plata Portishead i 1997, også gikk det over tiår før et nytt studioalbum fant plassen blandt nye CDer i butikkhyllene. Den to uker gamle plata third har et cover som passer seg pent inn i Portisheaduttrykket. Med en stor P og et 3 tall trykt oppå hverandre på blågrønn bakgrunn. På innsiden er det et bilde med hus og kraftledninger sammen med mørke skyer. Ellers er det minimalt med info i coveret.
Plata åpner med låta Silence som jeg ikke får helt til å passe inn i resten av albumet. Den stopper brått før Hunter settes igang. Og derifra får du en slags helhetsfølelse. Plata gir deg ganske mange assiosasjoner som du ikke klarer helt å plassere. Det gjør den spennede og du må høre på den flere ganger etterhverandre.
Første gang jeg hørte gjennom plata føltes plata mer 90-talls ut enn Portishead. Men etter andre gjennomhøring fant jeg den gammle Portishead-feelinga jeg veit mange var redd at skulle ha forsvunnet etter så mange år.
Selv om plata er en gullbit så er den jo langt fra det samme som Dummy eller Portishead. Men de er jo nesten historiske plater i denne sammenhengen.
Wednesday, May 07, 2008
Fullfør teksten
Det er jo så pop med sangtekst konkuranser på TV for tiden. Men for å slippe å høre på halvgode sangere så har jeg heller lagd en liten quiz til mine lesere. Konseptet er enkelt du får vite sangen og en liten bit av sang teksten og så må du prøve å velge riktig fortsettelse. Si ifra i komentar feltet hvor mange du klarer! Er noen sikkelig flinke vil det kansje bli en liten premie...
|
Stem på Bloggrevyen
Friday, May 02, 2008
Fredagsplata - my uncle the wolf
Tunge kraftige gitarer bakt inn i sanger med orntlige titler som "Double Barrel Blues" eller "March of the Hung" sier vel sitt.
Det var egentlig fordi jeg likte coveret jeg plukka ut denne skiva. Heldigvis skygga CD'n for bildet av bandet som gir deg mer inntryk av en sammenraska amatør gjeng. Men ellers er coveret befriende enhetlig.
Men så til det viktige musikken. Ingen av låtene har festa seg til hjernen min som åpenbare favoritter. Plata er jevn i kvalitet, men hopper sjelden helt opp. De 11 låtene gir en solif helhet av ei plate men hver for seg er låtene ok men ikke supre.
Plata markedsføres med "The Wolf is coming - 11 anthems all the way between the Doors and Pantera". Sjølv om plata kan minne meg om mye annet ville hverken the Doors eller Pantera være det jeg trakk fram. Men hvis man tenker seg at plata holder litt avstand til begge hele tiden så kan man se sammenligninga.
Med denne plata får du 11 gode gitarbaserte rockelåter og det er jo ikke så værst...
Tuesday, April 29, 2008
Åpen utfordring til alle bloggere: Send OL-flamen videre
Dette er en oppfordring om å være med på den alternative fakelstaffeten i forkant av OL. Desverre er det slik at når Olympiske leker blir arrangert, er det en mengde brudd på faglige rettigheter i bakgrunnen som alt for få er oppmerksom på. Kina er ikke noe unntak. Kampanjen Catch The Flame setter søkelys på faglige rettigheter i forbinnelse med Bejing OL. Jeg oppfordrer alle bloggere til:
- å signere brevet til den internasjonale olympiske komite (IOC) her.
- sende flamen videre her
- å lage en bloggpost om OL og faglige rettigheter. Som f.eks denne.
Ved å delta i stafetten kan man gjøre sin stemme hørt helt inn i den olympiske bevegelsens maktkjerne.
